Frivillig tvang.....

Da jeg var liten var jeg en kløpper på brevskriving.  Jeg tror jeg hadde nærmere ti faste brevvenner som jeg flittig delte mine hverdagslige tanker og ideer med.  Med brevvenner følger ofte kjedebrev i diverse varianter.  Jeg har deltatt i postkort-kjeder, sjokolade-kjeder, sokke-kjede og flaxlodd-kjede.  Det hørte med til sjeldenhetene at en fikk noe svar, men det hendte også innimellom.  Det morsomste med disse kjedebrev-farsottene var alle truslene om hva som kom til å skje dersom du var den store stygge ulven som brøt kjeden.  Noen var bare morsomme og usaklige, mens andre forsøkte å spille på samvittigheten.

Her i bloggeland spres det awarder for en lav sko.  Det er selvfølgelig stas å få og kjekt å kunne vise at en setter pris på andre blogger ved å sende videre.  Dessuten er det en fin måte å oppdage nye blogger og ofte blir man bedre kjent med bloggeren hvis det følger med en utfordring om å svare på diverse spørsmål.

Denne awarden som Komadyret har vært så sjenerøs å sende meg, innebærer også en utfordring med 10 spørsmål, men siden jeg har fått den under "frivillig tvang", og det ikke følger med andre trusler som i kjedebrevene velger jeg å ignorere spørsmålsstafetten, og heller skrive noen pene ord om Komadyret! 

Bloggen hennes har jeg fulgt en god stund nå.  Her finner du massevis av inspirasjon til lekre strikke og hekleplagg.  Dama er en kløpper med pinnene, og produktiv som få!  I tillegg lager hun sine egne knekkebrød flere ganger i uka!  Oppskriften har hun lagt ut i bloggen, og jeg knasker i skrivende stund på nystekte knekkebrød som denne gangen ble vellykkede, takket være hennes oppskrift!

Takk for knekkebrødoppskriften og en nydelig award, Komadyret!