Barselgave

En ny verdensborger fortjener en liten oppmerksomhet.
Hennes mor og jeg ble kjent da vi begge gikk gravide med forrige mann, nå er vi flyttet hver til vårt, men heldigvis er facebook kjapt ute med nyheter når småtroll ser dagens lys.

Ei lita eske med lue og sokker ble sendt nordover med posten i dag.

Lange volanger

For noen helger siden hadde vi besøk av ei scrappefrelst venninne og familien hennes. Hun hadde googlet seg frem til interessante scrappe-butikker i området som hun gjerne ville besøke, og jeg hang villig med. Jeg er ingen ivrig papirkunstner selv om jeg har både en og to esker med diverse utstyr til dette. Noe overrasket kom jeg over dette "garnet" i Kort & Godt sitt butikkutsalg i Ganddal.

Min venninne fortalte ivrig om hvor fint det ble, du skulle bare strikke i øverst hullrad i "gassbindet" (det føles litt sånn i hendene ;0) og vips tryllet de lekreste volanger seg frem i strikketøyet.

Jeg må si meg svært fornøyd med utseende så langt, men hjelpe meg her må jeg virkelig hente frem hver en nerve av tålmodighet. Selve skjerfet vokser egentlig ganske raskt, det er bare det at det tar altfor lang tid per maske. Man må rulle ut garnet slik at det ligger strekt over fingeren før man strikker masken.....dette blir definitivt ikke fullført denne helga, men et fint "en maske her og en maske der" -prosjekt.

Kanskje jeg kan pynte meg med dette til nyttårsaften?

Yndig strikkejakke

Den mystiske strikkejakken som jeg har skrevet om tidligere har vært ferdig lenge, men sommeren er definitivt ikke tiden for blogging.  Jeg skjønner ikke hvor ukene og månedene har tatt veien. 

Orginalen på bildet over er lappet sammen, full av nupper og ganske så utslitt.  Derfor kan jeg med stolthet meddele at jeg nå har lykkes i å forstørre og kopiere et favorittplagg!

Jeg legger ikke skjul på at det tok lang tid, men det er ikke først og fremst på grunn av vanskeligheter, men tynne pinner og garn samt begrenset strikketid.

 

Resultatet er blitt en yndig jakke med perlemorsknapper.  Synes den er litt for feminin på min noe "bryter-aktige" sønn, men man tar den modellen man har.  Han skal slippe å slite ut denne jakka stakkar.  Jeg skal telle meg gjennom maskeantall og fellinger slik at jeg får skrevet ned mønsteret før jeg legger den ut i epla-butikken.  (Oppdatering: Jakken ble på impuls gitt bort til en nydelig 1,5åring hvis mamma var på formiddagskaffe i dag....Slit den med helsa! =)

Jakken er strikket i Pickles tynn Abuelita og vil trolig passe en ettåring.  Det gikk med i overkant av 100 gram. 
Knappene er fra Textart.

Hjelmluer

I ei av eskene fra tiden i Qatar dukket det opp to ferdig monterte (!) hjelmluer sammen med en hel masse håndarbeid som ikke er fullt så ferdigmontert...

Luene ble straks puttet på hodene til hver av ungene, men størrelsen var ikke rikig på noen av dem.  Derfor er disse to med på å debutere i min splitter nye epla-butikk! 

Jeg har ingen store ambisjoner for salget, men det er da greit å kunne tilby andre det en selv ikke får brukt! 

Ferdig strikket og monterte er de jo uansett.  Begge luene er strikket i deilig merinoull fra Pickles. 

Sommeren ser ikke ut til å være av de varmeste, så kanskje noen lar seg friste av ei lue til en liten krabat?

Ferskvare!

 Rykende fersk er den vel ikke, men sjelden har jeg vært kjappere til å feste tråder, sy på merke, blidgjøre mannekengen og få knipset bilder!  Jeg fant, takket være min stadige rydding i gammelt rot, det savnede nøstet som trengtes for å bli ferdig med "Enda en enkel vest" fra Pickles - HURRA!  Dermed fikk jeg fart på sakene og gjorde meg ferdig først som sist. 

Denne vesten/tunikaen ble til ene og alene fordig jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med garnet jeg hadde liggende.  Jeg skal ærlig innrømme at jeg var skeptisk til både passform og design.  Men her ble jeg overrasket.  Synes den ble skikkelig fin på!  Jeg har strikket den bittelitt lengre enn opprinnelig oppskrift etter tips om at den da kan brukes til tunika.  Lengden ble vel sånn midt mellom en tunika og en vest, men pytt!

Blandingen av ull og bomull er like genial som Pickles-jentene påstår.  Deilig å strikke med, og svært anvennelig til høsten.  Håper det står til forventningene etter et par vask også.

Styling; smykke, armbånd og hårbøyle har modellen selv stått for ;0)



Rekonstruering av mystisk strikkejakke

Det er ikke til å legge skjul på at noen strikkeplagg blir brukt mer enn andre.  Det er slett ikke alltid at passformen blir slik en har tenkt eller at plagget er praktisk anvendelig når det kommer til stykke.  Denne strikkejakken havner derimot i den andre kategorien; de klærne som rett og slett blir utslitt av bruk! 

I vår familie går babyplagg i arv, men det er sjelden de blir så mye brukt at det trengs stopping slik som noen har utført på underarmen! Det mystiske med denne jakken er at ingen vil ta på seg æren av å ha strikket den.  Ingen kjenner den igjen eller vet hvor den kommer fra.  Jakken er egentlig ganske enkel, men praktisk og pen raglanfelling gjør at den sitter som et skudd! 

Som kjent vokser babyer fort, og snart er denne jakken for liten.  Jeg har fullstendig lagt min elsk på den og hopper uti prosjekt rekonstruksjon!  Jeg har aldri strikket noe uten mønster, så dette blir spennende...har tatt utgangspunkt i den opprinnelige maskeantallet, sammenlignet med andre mønstre i samme garnkvalitet og lagt til slik at jeg tror jeg strikker til en ettåring.  Da har jeg ei favorittjakke til neste vinter også....hvis dette prosjektet blir vellykket da.  Jeg strikker i tynn Abuelita fra Pickles - deilig og mykt - akkurat slik som denne jakken skal være!

Ønske meg lykke til...det trengs!

Fravokst kjørepose

Jeg er kjempeheldig som har så flinke strikkere rundt meg.  Da jeg gikk gravid med lillegutt spurte tanta mi hva jeg ønsket at hun skulle strikke.  Svaret kom kjapt, for en vinterbaby må ha en kjørepose til bilstolen!  Denne har jeg brukt utrolig mye!  En nyfødt forsvinner jo helt i en "utedress", så jeg syns det både ser penere ut og ikke minst virker mye mer behagelig for den lille å bli puttet inn i en romslig pose der en kan bevege beina fritt uten stive klær. 

Nå har dessverre poden vokst ut av dressen, men den er like fin som ny, og pakkes bort i påvente at en arvtaker.  Det blir ikke mitt avkom, men muligens et søskenbarn med tid og stunder??  Slike skatter tar jeg i hvertfall godt vare på til neste generasjon om det måtte bli nødvendig å vente så lenge med å ta den fram igjen.

Smetteskjerf i miniutgave

En og en halv håndballkamp tok det meg å strikke dette smetteskjerfet i nyfødt-størrelse.  For et herlig strikketøy å ha mellom hendene.  Det vokste virkelig ut av ingenting, og man trenger slettes ikke tenke mens man holder på. 

Jeg har aldri tenkt over hvordan disse skjerfene er konstruert tidligere, men ble virkelig overrasket over hvor lettvint det faktisk var.  Oppskriften er sakset fra et sett fra Garnstudio som jeg ikke finner igjen, men dette er så enkelt at jeg husker den i hodet: Legg opp 4 masker, øk i hver side på annenhver pinne til 24 masker.  Strikk til arbeidet måler 8cm.  Sett annenhver maske på en hjelpepinne, strikk 4cm, plukk opp og strikk de andre 12 maskene like langt.  Samle alle 24 maskene og strikk til 40 cm.  Fell så på annenhver pinne til du har 4 masker igjen.  Fell av!

 Jeg holder på å forbruke garnet fra Pickles som jeg kjøpte på salg tidligere i høst.  Skjerfet er strikket i samme garnkvalitet som halsen i forrige innlegg.  Mykt og deilig, lett som en fjær i enkel tråd på pinne 2,5. 

Rustrød hals

Min andre hals kom av pinnene for en god stund siden, men den har blitt liggende med sine to tråder som skulle festes i strikkekurven siden da.  I dag fikk jeg endelig karret meg til å ferdigstille den slik at den kan pakkes pent inn og sendes nordover i fylket. 

Oppskriften er den samme som før, men denne gangen har jeg strikket i dobbelt garn Pickles Merino Lace i fargen "røde epler".  Den ble tykkere og varmer nok betraktelig mer enn den første varianten, men mønsteret kommer mer fram i den blå utgaven.  Jeg klarer ikke helt bestemme meg for hvilken jeg liker best,  og det er kanskje like greit siden jeg kun tar hensyn til fargen når jeg velger hvem av mine venninner som skal få hvilken.

Ventetid...

Mitt aller første tantebarn skal få sin egen Mariusgenser med tilhørende klaffelue, etter ønske fra den vordende mor.  Oppskriften er hentet fra Dalegarn hefte 229.  Settet er strikket i Dale Baby Ull.

Raglansfelling og god høy hals gjør denne genseren til en fryd både for den som strikker og for brukeren.  Så og si ingen montering og ingen klumpete sømmer - perfekt!

Lua blir litt rar i nyfødt-størrelse siden mønsterborden er like bred på alle størrelsene, men søt ble den nå uansett.  Jeg fikk litt garn til overs, så det spørs om ikke jeg strikker ei lue til i neste størrelse, for denne kan umulig passe særlig lenge!  Egentlig skal det lages en pompong slik at det blir topplue, men jeg syns det ble litt for mye av det gode.  Klaffene derimot ser ut til å være supre på ei så lita lue. 

Så kommer spørsmålet; skal jeg sette i gang med et lignende sett til min lille knøtt? Stakkaren har ikke fått så mye som en eneste liten sokk fra sin mor....det er så mange andre som produserer i slekta mi, at jeg har outsourcet den biten ;0)

Selve fødselen kan jeg vel ikke akkurat sette bort til noen andre, så jeg prøver å smøre meg med tålmodighet og pusle rundt med smått og stort.  Venting er slettes ikke morsomt, men jeg prøver å kose meg mest mulig! 

Ønsker alle ei riktig god helg!

Klippe i strikketøy....

For første gang har jeg prøvd meg på en oppskrift der det skal klippes hull til ermer og halslinning.  Jeg kan med en gang konstatere at jeg er glad jeg valgte å prøve dette ut på et bittelite baby-plagg framfor en stor voksengenser med tanke på resultatet.  Hvis jeg absolutt vil klarer jeg nok å få festet alle trådene om har løsnet i prosessen, men kjenner jeg meg selv rett blir nok denne søte vesten liggende til et annet kreativt prosjekt.  Den kan kanskje klippes litt mer i og bli til noe hel t annet? Tips mottas med takk...

Aldri så galt at det ikke er godt for noe.  Garnet som jeg har skrevet om tidligere var kjempegodt å strikke i, og jeg synes mønsteret er nydelig.  Et par hakk mindre sting på symaskinen, mye mer tålmodighet og litt mer vilje til å ferdigstille, så klarer jeg denne biffen også!  Har bare så mye annet som jeg heller vil gjøre ferdig.  Nå har jeg prøvd, og jeg ble ikke helt avskrekket, bare enda litt mer tvilende til kombinasjonen saks og ferdigstrikket strikketøy ;0)

Kunststrikk hals

Som så mange andre har også jeg fått øynene opp for denne høstens kanskje mest populære strikkeplagg; halsen!

Denne falt jeg pladask for da jeg kom over oppskriften på knitty.com

Den er strikket i Pickles Baby Merino i fargen Lys blå.  Pinnestørrelsene varierer gjennom oppskriften for å få den passe strechy, og det fungerer utmerket!  Man legger opp på største pinne-størrelse, skifter til et nr. mindre og avslutter de siste rundene med enda et nr. mindre før man feller av på største størrelse igjen.

Oppskriften legger opp til at man kan velge å strikke på rundpinne eller frem og tilbake på strømpepinne.  Rett og slett genialt! 

Etter en kjapp dypp i lunkent vann fikk jeg blokket dette plagget umiddelbart etter felling.  Det hører med til unntakene, så jeg må si meg fornøyd med det.  Så fornøyd faktisk at jeg har bestemt meg for at dette blir årets venninnegave til jul.  Jeg har med andre ord nr. to på pinnene allerede, i en nydelig rustrød høstfarge!