Jenterommet på loftet

Rommet til veslejenta har vært nesten ferdig lenge nå, og det skjer ikke noe mer der på en stund...lekene har flyttet inn og det samme har rotet.  Jeg benyttet derfor anledningen, når det var ryddig og nyvasket for helgen, til å knipse noen bilder som jeg har lovet lenge.  Ser i etterkant at gardinene henger på skeive, men det får så være.  Det er sjelden ryddig lenge nok til at man kan fote seg frem til senga...

Denne herlige grisen/kua/villsvinet har ei venninne av min tante sydd.  Nora fikk den i bursdagspresang i sommer.  Kroppen er formet som en kvadratisk pute som festes med borrelås slik at den danner fire bein når man fester dem sammen.  Nora elsker å hive seg over den, ri på den og kose med den.  

Flykrokodille-bildet som Smuleblogg har malt, har fått hedersplass i bokhylla.  Jeg fikk ikke noen gode bilder fra den vinkelen, men kunstverket skimtes så vidt øverst i venstre hjørne nedenfor.  Superkoselig - Nora sier godnatt til Ole Brumm og "fyet" hver kveld!

Fargen på veggen heter "Drøm" - nesten helt hvit, men med et lite hint av rosa, siden det tross alt er et jenterom.  Ellers har jeg vært ganske så nøytral i fargevalget, med blå skuff på IKEA kista.  Bord og stol fra Bohus, ferdigsydde gardiner (også IKEA).  Alt listverk, samt vinduskarmen trenger sårt et malingsstrøk og to, men ettersom mannen ikke får lov til å svinge kosten grunnet unøyaktighet og mye søl, og at jeg selv er motstander av å male med oljemaling som gravid - er det utsatt på ubestemt tid! 

 Bildene og sengen er flyttegods fra Qatar.  Synes senga er så søt, selv om den ikke passer helt inn med resten av møblementet. 

Strikkepinne-etui

For lenge siden sydde jeg et strikkepinne-etui til meg selv.  Det ble rasket sammen av noen stoffbiter etter avlagte klær.  Mamma fikk tilfeldigvis sett dette og proklamerte med en gang at DET ønsket hun seg også! 

Jeg har lenge hatt planer om å sy et til henne.  Torsdag kveld, to dager før deadline og gaveoverrekkelse, fant jeg frem symaskinen, og noe stoff.  Et avlagt skjørt ble klippet opp og pryder nå yttersiden av mammas bursdagspresang.  Mottakeren ble strålende fornøyd, og det er jo tross alt det viktigste.  Selv må jeg si meg fornøyd med å ha gjennmført noe av det som har stått på listen lenge, men selve produktet er ikke verdt en nærmere sjekk i sømmene...jeg har virkelig mye å lære av alle de flinke symaskin-traktørene ute i bloggeverdenen. 

Merkelappene kom også fram for første gang siden jeg fikk dem i posten! Nok en mile
pæl - hurra!

Inspirasjon og sy-veiledning har jeg igjen hentet fra Pickles-jentene.

Neimen uffda!

Når Pickles kommer med supertilbud på det beste garnet jeg noen gang har strikket med, ja da er det vel lov å øke garnlageret litt?


 Vips var 17 nye nøster på vei i posten, gitt!  Jeg gleder meg som en liten unge =)

Nytt garn?

I et svakt øyeblikk, svingte jeg innom min faste garnbutikk uten noen mål og mening.  Det pleier sjelden å ende med tom pose, ei heller denne gangen.  Etter å ha ryddet gjennom og sortert bare deler av mitt garnlager og håndarbeidsutstyr har jeg lagt bånd på meg selv mot å handle inn nytt.  I hvert fall hvis jeg ikke engang har noe prosjekt på gang som krever supplering.  Dette kjøpet ble dermed et dobbelt brudd på mine selvpålagte lover.  Fargen er bare helt nydelig, og garnet supermykt.  Jeg har aldri vært borti dette før, og heller aldri sett det i hyllene.  Det minner om, og har samme strikkefasthet som babyull.  Noen som kjenner det igjen?

I handlingsøyeblikket hadde jeg ikke den minste idé om hva dette skulle bli til....Vel, nå har jeg for første gang et prosjekt på pinnene som det skal klippes i.  Jeg er mildt sagt spent på hvordan dette vil ende, men har alliert meg med min mor når jeg kommer til den traumatiske sy- og klippeprossessen. 

Fortsettelse følger...

 

Ønsker alle en riktig god kveld og en herlig søndag. 

Lag bok av bloggen din

Mitt inntog i bloggeverden startet mens vi bodde i Qatar.  Jeg opprettet en privat blogg som familie og venner kunne logge seg inn på for å lese om livet vårt i det store utland.  Jeg valgte å holde den privat ettersom jeg ukritisk la ut masse bilder av gullungen vår så besteforeldre og andre inviterte kunne følge med på utviklingen.

Nå som vi har returnert hjem, kom behovet for å ha ei minnebok for vår egen del.  I stedet for å bruke timesvis på å klippe og lime i album, noe jeg vet av erfaring blir et evighetsprosjekt som gnager mer på samvittigheten enn det gagner familien, valgte jeg ganske enkelt å bruke den nette sum av kr.600,- på denne boka. 

Dyrt, vil mange påpeke, og jeg er så hjertens enig, men hva gjør vel det når kvaliteten er så god som dette? Jeg er kjempefornøyd med resultatet og det var superenkelt å bestille.  Inne på nettsidene til The cutest blog on the block, kan du med noen få tastetrykk bestille en nedlastbar pdf-fil (veldig billlig), soft-cover eller hard-cover innbundet bok.  Man har mulighet til å redigere og finjustere, ta bort innlegg man ikke ønsker å ha med også videre.  Jeg gjorde det veldig enkelt;  lastet opp hele bloggen, automatisk tilpasning for å spare plass og bestill.  Skulle jeg gjort det om igjen ville jeg tatt meg bryet med å laste opp de første bildene i full kvalitet, og finjustert litt mer, men på 300 sider ble det litt mye jobb.....

To år av livet vårt, godt dokumentert og samlet mellom to flotte permer!

Boken sendes fra New Zealand, jeg ble lovet levering etter 4 uker, men boka lå i postkassen etter kun to og ei halv uke.  Kan trygt anbefales!

Sommerfuglermer i høstmørket

Denne nydelige toppen har jeg hatt liggende en god stund i håp om at den skulle passe på den lille prinsessa vår.  Øyeblikket er trolig her, men jeg tør ikke prøve den på henne i frykt for at hun skal innlemme den i sin kjole-dille-kolleksjon, som hun krever å gå med i barnehagen.  Utenfor høljer regnet ned, og vinden har ult rundt husveggene et par dager nå, så sommeren er definitivt over.  Dermed får denne florlette toppen heller pakkes ned i påvente av varme dager og en annen jåledukke.  Den er nok for liten igjen til neste år er jeg redd.

 Mønsteret har svigermor funnet i et Familienblad for et par år siden, ordentlig gøy å strikke.  Det er ikke alltid bomullsplagg blir som forventet, men denne ble kjempelekker spør du meg!

 

Hardanger-skjønne gardiner

Selv om jeg stort sett leser håndarbeids-blogger kan man ikke komme utenom alle de nydelige interiør-bloggene som fins rundt omkring.  Jeg ramler stadig over noen nye, og blir like imponert hver gang!  Jeg skulle så inderlig ønske at huset mitt var fylt av hjemmesydde puter i en koselig vinduskrok, eller at barnerommet var fylt med selvlagde vimpler og sengetøy.

Jeg er redd akkurat det bare blir med drømmen....men jeg har realisert ett av mine drømmeprosjekter etter at vi flyttet inn i huset; Kjøkkengardiner med brodert hardangersøm.  Jeg er fryktelig svak for denne typen broderier.  Jeg innrømmer glatt at lommen foran på selebuksa jeg brukte i russetida, hadde en påsydd kant i hardangersøm, og den var jeg som 18åring kjempestolt av! 

Dilemmaet med min svakhet for disse sirlige broderiene oppstår først når jeg er ferdig med et broderi....jeg bruker jo ikke duker, og i hvertfall ikke den typen brikker som et hardanger-broderi ofte blir til. 

Lykken var derfor stor når jeg kom på designet til disse kjøkkengardinene mine.  De har hengt på kjøkkenet helt siden vi flyttet inn.  Den broderte kanten er sydd på noen ferdigsydde kapper fra Åhlens, og jeg er fortsatt fornøyd  med resultatet.  Tanken var at når jeg ble lei disse som hverdagsgardiner så kunne jeg bare flytte broderiet over på noen røde kapper og bruke dem til jul.  Det spørs om ikke den idéen skal realisert snart.  Vi bør nemlig komme i gang med å pusse opp 80-talls kjøkkenet vårt snart, men frem til det skjer henger kappene mine trygt!