Orden i sysakene...

Jeg er veldig hemmelighetsfull enda, for det er langt i fra orden i sysakene....men det ryddes, sorteres og organiseres over en lav sko!  Den ene posen etter den andre med halvferdige prosjekter og dertilhørende garnnøster eller stoffbiter dukker opp fra eske etter eske.  Jeg visste jeg hadde mye garn og hobbyutstyr, men alt dette stoffet, hvor kommer det fra? 

Det er vel ikke annet enn et bevis på at jeg drømmer om å kreere designerplagg til barna og lekre interiørartikler til hjemmet , men at det hittil bare har blitt med drømmen ;0)

Vel, vel.  Det er mye som gjenstår - symaskinen er ikke kommet ned engang, men drømmen om et eget hobbyrom er definitivt like rundt hjørnet. 

Eksem og klorevotter...

Vår minste skatt har fått småbarnseksem, og mor har derfor gått til anskaffelse av både kremer og medisin.  Likevel klør og klorer han seg hver gang han sover.  Klorevottene vi fikk fra tante har vist seg å være livreddende de siste ukene.  Hun hadde to par liggende som søskenbarnet aldri har hatt bruk for.  To par er likevel altfor lite siden hendene (og vottene) konstant er i munnen og blir suttet på.  De må byttes ofte!  Svært så fornøyd med min egen oppfinnsomhet fant jeg derfor fram symaskinen og mannens slitte t-skjorter.  Klippet av alle t-skjorte ermene og produserte fire nye par på 7 og et halvt minutt.  (Nøyaktig, for eggene vi spiste til frokost like etterpå var på grensen til hardkokte...) 

I min iver tok jeg fram saksa og klippet av alle opphengs-stroppene jeg fant på mine cardigans (to fluer i en smekk, jeg irriterer meg alltid over at de kiler nedover ryggen eller havner på utsiden av genseren) samtidig som jeg fant frem en rest med smalt silkebånd etter dåpen.  Det siste anbefales, selv om ideen med stroppene i utgangspunktet var god er resultatet heller søppel etter en runde i vaskemaskin og tørketrommel.  Silkebåndene derimot holder seg like fine enda!

Orginalen til venstre og min kopi til høyre.

Jeg vet ikke hva slike votter koster - sikkert ikke mye, men disse er tilnærmet gratis - og så til de grader gode å ha en søndagsmorgen når kjøpeparene er klissvåte og butikkene stengt!

Vellykket sykurs og påskekaos

Jeg har vært på sykurs hos Textart, og har lært masse!  Makan til flink, snill og kjekk sylærer skal man lete lenge etter!  De fleste deltakerene var ferske i faget, skjønt én hadde quiltet en hel masse men ikke sydd etter mønster før.

Jeg har lært om trådretning, klippe på riktig side av stoffet, legge til sømrom på rette steder og fått et nytt vokabular på dansk/norsk...siden det fins så mange lekre mønster fra Danmark.  Veldig praktisk at den ene kursdeltakeren var dansk, så fikk vi eksperthjelp på det området!

Jeg har selvfølgelig ikke klart å ferdigstille noe av det jeg begynte på på kurs.  Men det er fordi vi nå står på farten til å reise på påskeferie, og fordi vi har startet arbeidet i kjelleren.  Snart har vi trapp ned fra boligenheten og ned i kjelleren slik at vi slipper å gå ut for å komme ned.  Med andre ord kan jeg for alvor starte nedtellingen til hobbyrommet blir en realitet!

Enn så lenge får dere vente i spenning og gjette på hva disse kryptiske bildene viser.....påskequiz ;0)

Gleder meg til å reise bort fra dette byggverket av et hus for å svinge strikkepinnene litt i fred for dårlig samvittighet!

GOD PÅSKE kjære håndarbeidsfantaster.

Rekonstruering av mystisk strikkejakke

Det er ikke til å legge skjul på at noen strikkeplagg blir brukt mer enn andre.  Det er slett ikke alltid at passformen blir slik en har tenkt eller at plagget er praktisk anvendelig når det kommer til stykke.  Denne strikkejakken havner derimot i den andre kategorien; de klærne som rett og slett blir utslitt av bruk! 

I vår familie går babyplagg i arv, men det er sjelden de blir så mye brukt at det trengs stopping slik som noen har utført på underarmen! Det mystiske med denne jakken er at ingen vil ta på seg æren av å ha strikket den.  Ingen kjenner den igjen eller vet hvor den kommer fra.  Jakken er egentlig ganske enkel, men praktisk og pen raglanfelling gjør at den sitter som et skudd! 

Som kjent vokser babyer fort, og snart er denne jakken for liten.  Jeg har fullstendig lagt min elsk på den og hopper uti prosjekt rekonstruksjon!  Jeg har aldri strikket noe uten mønster, så dette blir spennende...har tatt utgangspunkt i den opprinnelige maskeantallet, sammenlignet med andre mønstre i samme garnkvalitet og lagt til slik at jeg tror jeg strikker til en ettåring.  Da har jeg ei favorittjakke til neste vinter også....hvis dette prosjektet blir vellykket da.  Jeg strikker i tynn Abuelita fra Pickles - deilig og mykt - akkurat slik som denne jakken skal være!

Ønske meg lykke til...det trengs!

Fravokst kjørepose

Jeg er kjempeheldig som har så flinke strikkere rundt meg.  Da jeg gikk gravid med lillegutt spurte tanta mi hva jeg ønsket at hun skulle strikke.  Svaret kom kjapt, for en vinterbaby må ha en kjørepose til bilstolen!  Denne har jeg brukt utrolig mye!  En nyfødt forsvinner jo helt i en "utedress", så jeg syns det både ser penere ut og ikke minst virker mye mer behagelig for den lille å bli puttet inn i en romslig pose der en kan bevege beina fritt uten stive klær. 

Nå har dessverre poden vokst ut av dressen, men den er like fin som ny, og pakkes bort i påvente at en arvtaker.  Det blir ikke mitt avkom, men muligens et søskenbarn med tid og stunder??  Slike skatter tar jeg i hvertfall godt vare på til neste generasjon om det måtte bli nødvendig å vente så lenge med å ta den fram igjen.

Frivillig tvang.....

Da jeg var liten var jeg en kløpper på brevskriving.  Jeg tror jeg hadde nærmere ti faste brevvenner som jeg flittig delte mine hverdagslige tanker og ideer med.  Med brevvenner følger ofte kjedebrev i diverse varianter.  Jeg har deltatt i postkort-kjeder, sjokolade-kjeder, sokke-kjede og flaxlodd-kjede.  Det hørte med til sjeldenhetene at en fikk noe svar, men det hendte også innimellom.  Det morsomste med disse kjedebrev-farsottene var alle truslene om hva som kom til å skje dersom du var den store stygge ulven som brøt kjeden.  Noen var bare morsomme og usaklige, mens andre forsøkte å spille på samvittigheten.

Her i bloggeland spres det awarder for en lav sko.  Det er selvfølgelig stas å få og kjekt å kunne vise at en setter pris på andre blogger ved å sende videre.  Dessuten er det en fin måte å oppdage nye blogger og ofte blir man bedre kjent med bloggeren hvis det følger med en utfordring om å svare på diverse spørsmål.

Denne awarden som Komadyret har vært så sjenerøs å sende meg, innebærer også en utfordring med 10 spørsmål, men siden jeg har fått den under "frivillig tvang", og det ikke følger med andre trusler som i kjedebrevene velger jeg å ignorere spørsmålsstafetten, og heller skrive noen pene ord om Komadyret! 

Bloggen hennes har jeg fulgt en god stund nå.  Her finner du massevis av inspirasjon til lekre strikke og hekleplagg.  Dama er en kløpper med pinnene, og produktiv som få!  I tillegg lager hun sine egne knekkebrød flere ganger i uka!  Oppskriften har hun lagt ut i bloggen, og jeg knasker i skrivende stund på nystekte knekkebrød som denne gangen ble vellykkede, takket være hennes oppskrift!

Takk for knekkebrødoppskriften og en nydelig award, Komadyret!

Heklet dåpskjole

Så var dåpen overstått, og jeg kom plutselig på at dåpskjolen er noe jeg desidert må blogge før den pakkes bort. 

Jeg syntes også denne gangen at barnet mitt hadde den fineste kjolen av alle som ble døpt samme dag.  Har en forkjærlighet for heklede kjoler fremfor sydde med masse tyll og stæsj.  

                           

Min farmor (og læremester) heklet kjolen da min lillebror skulle døpes for tjue år siden (!).  Etter den tid har den ligget ubrukt frem til mine to små ble døpt i den samme kjolen.  Jeg vet dessverre ikke hvor mønsteret kommer fra, men har lett litt rundt i etterkant, og kan ikke finne oppskrift på en eneste kjole som er vakrere enn denne.  Mulig jeg er litt vel partisk her, men det må jo være lov!

Til kjolen følger det med lue og en krage.  Jeg har lyst til å brodere inn navn og dato på barna som har båret kjolen til dåpen i fôret, men vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det enda.  Av frykt for å ødelegge dette vakre klenodiet må jeg nok fundere litt på det før jeg går i gang.