Sabla fornøyd!

Det er kaldt i Stavanger om dagen, så det kunne ikke passet bedre at jeg fikk somlet meg til å teste ut symaskinen.  Helt siden jeg kom over idéen hos Blomma åker vagn har jeg hatt til hensikt å sy noe lignende.

Jeg er slettes ikke dreven med symaskinen, og ender ofte opp med å krangle med den stakkars Janomen.  Denne gangen var prosjektet mer utfordrende enn noen gang, og fallhøyden desto større!  

Jeg tok utgangspunkt i et solid bomullsstoff jeg hadde liggende etter at vi trakk om sofaen på folkehøyskolen jeg gikk på...(det sier litt om hvor ofte jeg dykker ned i stofflageret...men jeg samler på alt - det kan jo komme til nytte til slutt!)  Før vi flyttet utenlands kjøpte jeg inn en haug med billige fleece-pledd som jeg skulle pynte med broderier og gi bort i julegaver - et prosjekt som aldri ble realisert.  Begge deler har nå fått nytt liv i form av en god og varm kjørepose til guttungen.

Tilpasningene ble gjort underveis, og det ser ut til at det har fungert overraskende bra!  Synes til og med den heslige grønnfargen i föret kom til sin rett til slutt.  I toppen kan posen snøres sammen rundt hodet, og den lukkes med trykk-knapper i siden.

Jeg er strålende fornøyd med resultatet, og jommen ser det ikke ut til at brukeren også trives i det "nye" setet sitt.

Drømmen om et eget hobbyrom

Nå som vi har fått et nytt familiemedlem har vi plutselig bruk for enda et rom som kan bli barnerom.  Ja, det kom jo ikke som et sjokk da, men vi har ikke stresset med å ha barnerommet klart til fødselen.  Guttungen sover fortsatt inne hos oss, og når vi er lei av å ha han på samme rom, er det jo strengt tatt bare ei seng som må flyttes.  Inntil han vokser ut av lekegrinda er det ikke noe poeng i å ha et rom med leker stående "på vent" synes jeg.

Vi har likevel begynt å tenke på hvordan vi best kan få plassert barna og oss i samme etasje nattestid.  (Ja, jeg synes det er tryggest å ha det slik hvis vi kan få det til.)  I den forbindelse har vi omrokkert på romløsningen i huset, vurdert frem og tilbake og kommet fram til at tiden er inne for å innvie kjelleren til eget bruk.  Leiligheten skal innlemmes i vår boenhet og dermed får vi plutselig et gjesterom, kino og *tamtarataaaa*....eget HOBBYROM til meg!

Jeg har allerede begynt å forberede meg.  Selve innvielsen kan nok ikke skje før på sensommeren siden vi har et kjøkken som skal pusses opp før drømmen blir til virkelighet.  Likevel har jeg brukt helgen på å sortere ut noe som kan flyttes ned så snart anledningen byr seg.  Fire flytteesker, to stappfulle høyskap og utallige korger, kurver og bæreposer skal endelig systematiseres og få sin respektive plass på et eget rom bare til meg.  Jeg gleder meg nesten mer til det enn til å få nytt kjøkken! (...men ikke si det siste til mannen min)

Neste helg står dåp for tur, og jommen dukket det ikke opp en del lyseblått som fint kan fungere som dåpspynt.  Kjekt når slikt for en gangs skyld dukker opp FØR og ikke uka etter begivenheten!

Kjedelig strikk...

At det går an å bruke to måneder på noe så enkelt som en hals i ribbestrikk er ganske utrolig, men det som er enda mer utrolig er at dette er det eneste håndarbeidsaktige jeg har tatt i siden poden ble født...nei forresten det er ikke helt sant.

Denne pingvinen klarte jeg ikke å la vær å lage en kveld når rangledelene dumpet ned i postkassen.  Pingvinen er heklet etter oppskrift  fra Kaptein Biff, men ettersom det er en bestilling til tulla på 2,5år droppet jeg håndtaket.  Hun gikk også med på at "pingvingen" fikk gult nebb og bein i mangel av oransje garn.  Nå er blomsterranglen jeg kjøpte til lillebror fra samme epla-butikk redusert til oppvask! (*fnis* jeg måtte bare knipse bildet da jeg leste om nevnte rangle i dette innlegget og like etterpå gikk forbi lekekjøkkenet til tulla...)

Tilbake til den kjedelige halsen...

Jeg har ikke tatt i strikkepinnene så ofte de siste ukene, og jeg tror ikke jeg kan huske å ha syntes at det var så kjedelig å produsere noe som dette traurige og veldig fornuftige plagget!  Den har fått en enkel hvit heklekant av fastmasker og er nå lagt på plass i skapet for vinterklær til neste år.  Bonus 1 : den ble ferdig og havnet ikke i eska merket med "uferdige prosjekter - Hobbyrom" (mer om dette i morgen) Bonus 2 : jeg har nått brukt opp alt garnet som ble kjøpt inn til Mariusgenseren!

Halsen kommer nok godt med når guttungen begynner i barnehagen.  Heldigvis er det leeeeenge til enda!  Nå begynner håndarbeidslysten heldigvis å vende tilbake og jeg har en yndig liten jentejakke på pinnene.  

 

Award

Før jul...ja faktisk lenge før jul, fikk jeg min aller første award!  Det kan man, tross fødsel og bloggfravær, ikke la gå upåaktet hen.  Litt takknemlighet må man jo vise - tusen takk g-anette!  Jeg ble kjempeglad, for det er tross alt ikke så fryktelig mye jeg har publisert her på bloggen enda...

Med awarden følger en oppfordring om å fortelle om tre favoritt-gjøremål;

1. Jeg trives aller best hvis jeg i løpet av ei uke klarer å skvise inn et par treningsøkter.  I dag har jeg hatt min første tur på Sats etter fødselen, og det føles HERLIG!

2. For tiden er jeg lykkeligst når jeg kan ligge på gulvet og kikke på mine to små som leker "sammen".  Tulla på 2,5 år prøver iherdig å aktivisere skatten som har rukket å bli 9 uker...han gurgler og smiler tilbake.  Det finnes ikke noe mer tilfredsstillende enn slike stunder.

3. Å skape noe kreativt er min form for avslapping.  Når jeg har strikketøyet i hendene slapper jeg av enten det er i sofakroken en fredagskveld eller når skravla går sammen med venninner. 

I tillegg elsker jeg å la meg inspirere av kreative blogger - og ofte er det disse jeg kikker innom;

Lille Hottentott

Smilehull

Pittelitn

Awarden sendes herved videre til dere jenter!

Sykurs!

Hurra! Jeg har meldt meg på sykurs hos textart.no!  Jeg kom over denne lokale sybutikken i en blogg der skribenten beklagde seg over å ikke være bosatt i nærheten.  Dessverre husker jeg ikke hvor jeg leste dette, men tusen takk for tipset!  Jeg ble overivrig over denne nyoppdagelsen og har herved tenkt å gjøre noe med mitt forsett om å bruke permisjonen på å lære meg å sy.  Symaskinen er fremme i ny og ne, men sjelden til noe mer kreativt enn å legge opp bukser eller sy et putetrekk...det siste er kanskje litt skryt det også...

I april blir det andre boller - da stiller småen og jeg med symaskinen under armen som byfolk på landet.  Vi tar turen til Jæren for å lære oss noe nytt!

Jippi, kan nesten ikke vente....