Yndig strikkejakke

Den mystiske strikkejakken som jeg har skrevet om tidligere har vært ferdig lenge, men sommeren er definitivt ikke tiden for blogging.  Jeg skjønner ikke hvor ukene og månedene har tatt veien. 

Orginalen på bildet over er lappet sammen, full av nupper og ganske så utslitt.  Derfor kan jeg med stolthet meddele at jeg nå har lykkes i å forstørre og kopiere et favorittplagg!

Jeg legger ikke skjul på at det tok lang tid, men det er ikke først og fremst på grunn av vanskeligheter, men tynne pinner og garn samt begrenset strikketid.

 

Resultatet er blitt en yndig jakke med perlemorsknapper.  Synes den er litt for feminin på min noe "bryter-aktige" sønn, men man tar den modellen man har.  Han skal slippe å slite ut denne jakka stakkar.  Jeg skal telle meg gjennom maskeantall og fellinger slik at jeg får skrevet ned mønsteret før jeg legger den ut i epla-butikken.  (Oppdatering: Jakken ble på impuls gitt bort til en nydelig 1,5åring hvis mamma var på formiddagskaffe i dag....Slit den med helsa! =)

Jakken er strikket i Pickles tynn Abuelita og vil trolig passe en ettåring.  Det gikk med i overkant av 100 gram. 
Knappene er fra Textart.

Hjelmluer

I ei av eskene fra tiden i Qatar dukket det opp to ferdig monterte (!) hjelmluer sammen med en hel masse håndarbeid som ikke er fullt så ferdigmontert...

Luene ble straks puttet på hodene til hver av ungene, men størrelsen var ikke rikig på noen av dem.  Derfor er disse to med på å debutere i min splitter nye epla-butikk! 

Jeg har ingen store ambisjoner for salget, men det er da greit å kunne tilby andre det en selv ikke får brukt! 

Ferdig strikket og monterte er de jo uansett.  Begge luene er strikket i deilig merinoull fra Pickles. 

Sommeren ser ikke ut til å være av de varmeste, så kanskje noen lar seg friste av ei lue til en liten krabat?

Ferskvare!

 Rykende fersk er den vel ikke, men sjelden har jeg vært kjappere til å feste tråder, sy på merke, blidgjøre mannekengen og få knipset bilder!  Jeg fant, takket være min stadige rydding i gammelt rot, det savnede nøstet som trengtes for å bli ferdig med "Enda en enkel vest" fra Pickles - HURRA!  Dermed fikk jeg fart på sakene og gjorde meg ferdig først som sist. 

Denne vesten/tunikaen ble til ene og alene fordig jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med garnet jeg hadde liggende.  Jeg skal ærlig innrømme at jeg var skeptisk til både passform og design.  Men her ble jeg overrasket.  Synes den ble skikkelig fin på!  Jeg har strikket den bittelitt lengre enn opprinnelig oppskrift etter tips om at den da kan brukes til tunika.  Lengden ble vel sånn midt mellom en tunika og en vest, men pytt!

Blandingen av ull og bomull er like genial som Pickles-jentene påstår.  Deilig å strikke med, og svært anvennelig til høsten.  Håper det står til forventningene etter et par vask også.

Styling; smykke, armbånd og hårbøyle har modellen selv stått for ;0)



Hjemmesydd snekkerbukse

Hjemmesydd...det er noe gammeldags i det ordet.  Noe fint, litt nostalgisk og mormor-aktig.  Jeg er ikke så rent lite stolt over endelig å ha satt meg ned og ferdigstilt selebuksa jeg begynte på når jeg var på sykurs. 

Jeg har lært meg å sy i knapphull helt på egenhånd! Selve knappen sydde jeg i for hånd av ren frykt for at det siste jeg gjorde skulle ødelegge hele buksa. Jeg prøvde nemlig på en prøvelapp med prøveknapp....det ble mye tråd-vas, så jeg tok ingen sjanser. Bortsett fra det, har det meste gått på skinner. Én søm måtte sprettes opp (ja, jeg lærte at man ikke skal sy sammen bena i ett stykke...), resten gikk som smurt!

 
Mønsteret er fra Onion, blå cordfløyel og knapper fra Textart.  Dette ga mersmak - å sy etter mønster var både gøy og utfordrende.  Jeg kjenner på meg at her kan læringskurven gå bratt oppover - jeg suser videre på "mestringsfølelsesbølgen" og skal nå prøve meg på glidelås (!)

  

Enda en enkel vest...

Dette er feriestrikket mitt - "Enda en enkel vest" fra Pickles.  Vi har nylig kommet hjem fra ei uke på Kreta, der det ikke ble strikket mer enn et par timer totalt - og godt var det, for da jeg kom hjem oppdaget jeg at det var det siste nøstet med Pickles tynn bomull som hadde blitt med i kofferten likevel....jeg som var så sikker på at jeg hadde et til liggende.  Da gikk jeg tom for garn gitt, og kom altså så langt, men ikke lenger på et herlig tankeløst strikketøy.  Vel, vel...nettbutikken er heldigvis ikke langt unna.  Håper de fortsatt har samme fargenyanse!

Orden i sysakene...

Jeg er veldig hemmelighetsfull enda, for det er langt i fra orden i sysakene....men det ryddes, sorteres og organiseres over en lav sko!  Den ene posen etter den andre med halvferdige prosjekter og dertilhørende garnnøster eller stoffbiter dukker opp fra eske etter eske.  Jeg visste jeg hadde mye garn og hobbyutstyr, men alt dette stoffet, hvor kommer det fra? 

Det er vel ikke annet enn et bevis på at jeg drømmer om å kreere designerplagg til barna og lekre interiørartikler til hjemmet , men at det hittil bare har blitt med drømmen ;0)

Vel, vel.  Det er mye som gjenstår - symaskinen er ikke kommet ned engang, men drømmen om et eget hobbyrom er definitivt like rundt hjørnet. 

Eksem og klorevotter...

Vår minste skatt har fått småbarnseksem, og mor har derfor gått til anskaffelse av både kremer og medisin.  Likevel klør og klorer han seg hver gang han sover.  Klorevottene vi fikk fra tante har vist seg å være livreddende de siste ukene.  Hun hadde to par liggende som søskenbarnet aldri har hatt bruk for.  To par er likevel altfor lite siden hendene (og vottene) konstant er i munnen og blir suttet på.  De må byttes ofte!  Svært så fornøyd med min egen oppfinnsomhet fant jeg derfor fram symaskinen og mannens slitte t-skjorter.  Klippet av alle t-skjorte ermene og produserte fire nye par på 7 og et halvt minutt.  (Nøyaktig, for eggene vi spiste til frokost like etterpå var på grensen til hardkokte...) 

I min iver tok jeg fram saksa og klippet av alle opphengs-stroppene jeg fant på mine cardigans (to fluer i en smekk, jeg irriterer meg alltid over at de kiler nedover ryggen eller havner på utsiden av genseren) samtidig som jeg fant frem en rest med smalt silkebånd etter dåpen.  Det siste anbefales, selv om ideen med stroppene i utgangspunktet var god er resultatet heller søppel etter en runde i vaskemaskin og tørketrommel.  Silkebåndene derimot holder seg like fine enda!

Orginalen til venstre og min kopi til høyre.

Jeg vet ikke hva slike votter koster - sikkert ikke mye, men disse er tilnærmet gratis - og så til de grader gode å ha en søndagsmorgen når kjøpeparene er klissvåte og butikkene stengt!